Hopp til innhold

Homo sapiens idaltu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Homo sapiens" ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

EX — Utryddet

Nomenklatur
Homo sapiens idaltu
Timothy D. White et. al, 12. juni 2003
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenPrimater
OverfamilieMenneskeaper
FamilieStore aper
SlektArkaisk homo sapiens
Alder 160 000 – 154 000 år siden
Økologi
Habitat: Afartriangelet
Utbredelse: Øst-Afrika

Homo sapiens idaltu eller hertomennesket, var en arkaisk homo sapiens som levde i pleistocen i Øst-Afrika. Fossile levninger ble oppdaget i november 1997 inne i Afartriangelet i Etiopia. Levninger av minst 12 individer ble oppdaget, herunder to kranier av voksne individer og et av et 6-7 år gammelt barn.

Oppdagelsen ble kunngjort på en pressekonferanse den 11. juni 2003 i Addis Abeba i Etiopia.

Lagene hvor funnene ble gjort, er radiometrisk daterte til mellom 154 000 og 160 000 år. Det best bevarte kraniet, fra en voksen mann, har et hjernevolum på 1 450 cm³.

Oppdagerne kategoriserte funnet som en egen art, som var en fossil overgangsform mellom homo rhodesiensis og homo sapiens. Dette har blitt avvist av andre ledende forskere. Funnet betraktes idag som et av mange eksempler på arkaisk homo sapiens.

Forskningshistorie

[rediger | rediger kilde]

Benevnelsen

[rediger | rediger kilde]

Idaltu er et ord i det østkusjittiske språket afar som betyr «eldre» eller «førstefødt».[1]

På den tiden da homo sapiens idaltu ble oppdaget, hevdet forskerne for en stor del at homo sapiens sapiens oppstod i Afrika (teorien Ut av Afrika II); men det var uenighet om denne prosessen fant sted over hele kontinentet, eller om den var avgrenset til bestemte lokale områder. Den lokale modellen fikk økt støtte av funnet, og sammen med andre funn som var like gamle eller eldre, ble fokuset rettet mot Øst-Afrika.[2]

Det arkeologiske funnet

[rediger | rediger kilde]

Fossile levninger av homo sapiens idaltu eller hertomennesket ble oppdaget av arkeologen Timothy D. White (f. 1950) den 16. november 1997.[3] White hadde i 1994 også oppdaget ardipithecus ramidus, en underart av ardipithecus, som levde i det nåværende Etiopia for 4,4 millioner år siden.[4]

Lokaliseringen av funnstedet.
Tegnet av En rouge (20. august 2005)

Funnene av hertomennesket ble gjort i den geologiske delen av den sedimentære regionen Herto Bouri i nærheten av elven Awash inne i Afartriangelet i Etiopia. Denne regionen er berømt for sin serie av urtidsmennesker og homininer som strekker seg 6 millioner år bak i tid.[3]

Funnene omfattet restene av minst 12 individer av samme art:[5] To kranier av to voksne personer – herav et nesten komplett kranium som manglet venstre skalletak (BOU-VP-16/1), mens det andre kranium bestod av fragmenter (BOU-VP-16/2) – et kranium av et 6-7 år gammelt barn (BOU-VP-16/5), issebein fra fem ulike kranier (BOU-VP-16/3, BOU-VP-16/4, BOU-VP-16/7, BOU-VP-16/18 og BOU-VP-16/43), en jeksel fra høyre øvre munn (BOU-VP-16/6), en øvre forjeksel (BOU-VP-16/42), og ytterligere rester av minst to individer.[3]

Det best bevarte kraniet, fra en voksen mann (BOU-VP-16/1), har et hjernevolum på 1 450 cm³.[6]

Det gikk 7 år før oppdagelsen ble offentliggjort, fordi barnekraniet måtte rekonstrueres ut fra 200 000 fragmenter, som lå spredt innenfor et område på 200 meter.[1][7][8][9][10]

Oppdagelsen ble kunngjort på en pressekonferanse den 11. juni 2003 i Addis Abeba i Etiopia.[11]

Skhul 5 (over) ligner anatomisk på homo sapiens idaltu.[6]
Tegnet av José-Manuel Benito (28. april 2006)

Herto Bouri inneholder flere vulkanske lag. En argon–argon datering viste i 2003 at lagene hvor funnene ble gjort, er mellom 154 000 og 160 000 år gamle.[8][12] Hertomennesket var et viktig funn, fordi det på denne tiden var et signifikant gap på mellom 300 000 og 100 000 år mellom moderne mennesker og homo rhodesiensis.[3]

Taksonomiske uenigheter

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Arkaisk homo sapiens

Antropologene Timothy Douglas White, Berhane Asfaw, David DeGusta, Henry Gilbert, Gary D. Richards, Gen Suwa og Francis Clark Howell (1925–2007) beskrev i 2003 hertomennesket som en egen art, som var en fossil overgangsform mellom homo rhodesiensis (en afrikansk søsterart av heidelbergmennesket) og homo sapiens. De benektet at hertomennesket tilhørte arkaisk homo sapiens, og brukte funnene i Klasieselvens grotter i Sør-Afrika og Qafzehgrotten i Israel som eksempler på det sistnevnte.[3]

De merket seg at homo sapiens idaltu skilte seg morfologisk fra Cro-Magnon-mennesket og andre senere former av homo sapiens, og foretok sammenligninger mellom BOU-VP-16/1 og det 95 000 år gamle kraniet Qafzeh 6,[13] neanderthalerkraniet La Ferrassie 1, kraniet Kabwe 1 (homo rhodesiensis) og 28 moderne menneskekranier.[3]

I en publikasjon i Nature, benektet den britiske antropologen Chris Stringer (f. 1947) validiteten av artsbenevnelsen homo sapiens idaltu; han mente at funnmaterialet lignet på flere andre funn av arkaisk homo sapiens fra det sene pleistocen.[2] White merket seg dette, men betraktet fortsatt hertomennesket som «klart distinkt».[3]

Støpning av venstre side av kraniet BOU-VP-16/1 fra Etiopias nasjonalmuseum.
Foto: Sailko (6. november 2018)

I 2011 sammenlignet de amerikanske antropologene Kyle Lubsen og Robert Corruccini BOU-VP-16/1 med det 119 000 år gamle kraniet Skhul 5 fra grotten Es-Skhūl i Karmelberget i Israel (i nærheten av Qafzeh). De konkluderte med at de to kraniene hadde anatomiske likheter. Deres analyse fant ingen holdepunkter for at hertomennesket var noen egen art.[6]

I 2014 tok antropologene Robert McCarthy og Lynn Lucas i betraktning et større utvalg av funn enn White et al: De delte disse funnene opp i «arkaisk homo», neanderthalere, «tidlige moderne homo sapiens» og homo sapiens fra slutten av pleistocen. De kom frem til samme konklusjon som Lubsen og Corruccini.[14] Ved å sitere disse to studier, hevdet Stringer i 2016 at benevnelsen idaltu «ikke synes å være rettferdiggjort».[15]

Andre funn av arkaisk homo sapiens

[rediger | rediger kilde]

I 2004 ble Omo-levningene daterte til en alder på 195 000 år. Dette er eksemplarer av arkaisk homo sapiens, som er funnet i de geologiske lagene langs elven Omo i Etiopia. De er eldre enn homo sapiens idaltu, og dermed var det klart at hertomannen likevel ikke var den «førstefødte» stamfaren til homo sapiens.[16][17]

Artsbeskrivelsen idaltu utfordres også av andre funn i Afrika. I 1976 utgravde den britiske paleontologen Mary Leakey (1913–1996) kraniet LH 18 i Ngaloba ved Laetoli i Tanzania. Kraniet klassifiseres som arkaisk homo sapiens og har en alder på mellom 120 000 og 150 000 år.[18] I Klasieselvens grotter i provinsen iMpuma-Koloni i Sør-Afrika var det menneskelig aktivitet for 125 000 år siden.[19] I 1932 ble Florisbadkraniet (homo helmei) oppdaget i Freistata i Sør-Afrika av antropologen T. F. Dreyer. Funnet er omkring 259 000 år gammelt.[20] I 1986 ble det gjort nye funn i Eliye Springs på vestkysten av Turkanasjøen i Kenya som er mellom 200 000 og 300 000 år gamle.[21]

I januar 2018 ble det kunngjort at menneskefunn fra Misliyagrotten i Karmelberget, er omkring 185 000 år gamle. Dette betyr at arkaisk homo sapiens eksisterte i Israel – utenfor Afrika – forut for hertomennesket.[22][23][24][25] Verktøy som er laget av moderne mennesker i Jebel Faya i de forente arabiske emirater, er 125 000 år gamle.[26] I Apidimagrotten på vestkysten av Manihalvøya i det sørlige Hellas ble det i 1974 gjort et funn av et kranium (Apidima 1) som er 210 000 år gammelt.[27][28]

I 2017 ble et kranium av arkaisk homo sapiens fra Jebel Irhoud i Marokko, datert til å være 315 000 år gammelt. Dette førte arkaisk homo sapiens enda lengre bakover i tid, og flyttet oppmerksomheten til Vest-Afrika som et mulig opphavssted.[29]

Barnekraniet BOU-VP-16/5 fra Etiopias nasjonalmuseum.
Foto: Alessandrosmerilli (5. mars 2013)

I 2019 valgte White et al å beholde benevnelsen homo sapiens idaltu; de argumenterte med at den «i stor grad var avhengig av diskrete trekk», mens Mcarthy og Lucas «fokuserte utelukkende på grove kraniemål». Videre mente White et al at debatten om taksonomiske merkelapper var mindre viktig enn forståelsen av trender i menneskelig evolusjon.[30]

Anatomi

[rediger | rediger kilde]

På samme måte som kraniet til et «anatomisk moderne menneske», har Herto-skallen BOU-VP-16/1 et høyt kraniehvelv (en hevet panne), en generell kuleform i sidesynet, og et flatt ansikt. Hjernevolumet er omkring 1 450 cm³.[3]

På samme måte som dagens australske aboriginere, melanesiere, polynesiere og mikronesiere har kraniet en robust morfologi. Øyenbrynene og panneryggen er fremstående, issebeinene har svake kurver og bakhodebeinet er sterkt bøyd. Sammenlignet med mange av dagens mennesker, er kraniet bemerkelsesverdig langt og har generelt store dimensjoner, mens kinnbeinene er relativt moderate.[3]

Kultur

[rediger | rediger kilde]

Redskaper

[rediger | rediger kilde]

Den øvre delen av Herto er preget av fluviale prosesser hvor sand avsettes av elver som har sine avløp i et miljø i ferskvannsinnsjøer, og har arkeologisk relevante levninger langs en 5 km lang strekning. På lokaliteten BOU-A19 er det registrert 71 artefakter, på BOU-A26 er det 331 artefakter og på BOU-A29 er det 194 artefakter (totalt 640). I tillegg har BOU-A19B 29 artefakter og BOU-A19H 15 artefakter.[12]

Steinverktøy fra Herto (til venstre), kraniet Omo 2 (i midten) og det voksne kraniet BOU-VP-16/5 (høyre) ved Etiopias nasjonalmuseum
Foto: Alessandrosmerilli (5. mars 2013)

Noen verktøy tar i bruk Levalloisteknikken fra den midterste delen av afrikansk steinalder, mens steinhakker og andre håndøkser er knyttet til acheuléen. Håndøkser og knivblader er sjeldne (mindre enn henholdsvis 5% og 1% av verktøyene). De ble sannsynligvis laget av på et annet sted enn Herto-området under «overgangsacheuléen» (280 000–250 000 år siden). Dette var en langvarig overgangsfase mellom den midterste steinalder og acheuléen.[12]

Projektilpunkter og blader ble laget av obsidian, og andre verktøy av finkornet basalt. Noen få skraper er laget av kryptokrystallinske mineraler. Av 640 artefakter, er 48 litiske flak, blader og projektilpunkter laget med Levalloisteknikken.[12]

Funnet inkluderer 28 steinøkser, deriblant ovale økser, forlengede ovale økser, trekantformede økser, kjøttøkser og en hakke, en skrape og en litisk kjerne. De 17 håndøksene, som også er blant artefaktene, ble alle produsert av flak og gjort ferdig med en myk hamring.[12]

Av totalt 25 sideskraper, er 22 enkle skraper (som bare kan brukes på den ene siden). Det er funnet 15 ende-skraper, hvor bare den ene eller begge endene kan brukes til å skrape; noen er avrundet og ligner på endeskraper fra Aurignackulturen.[12]

Både i den øvre og nedre delen av Herto finnes det flere levninger av storfe og flodhester med menneskeskapte kuttmerker. Dette vitner om en urgammel slaktetradisjon med forkjærlighet for flodhest. På et funnsted var det en ansamling av flodhestkalver (nyfødte eller noen få uker gamle) samt voksne flodhester.[12]

Gravskikker

[rediger | rediger kilde]
Beskrivelser av steinverktøy, kraniet Omo 2, og kraniet BOU-VP-16/5 ved Etiopias nasjonalmuseum
Foto: Alessandrosmerilli (5. mars 2013)

Det voksne kraniet BOU-VP-16/1 har et svakt, tynt 35 mm vertikalt kutt i nederste hjørne av høyre issebein, og en smal vertikal linje langs høyre plateepitel i tinningbeinet.[12]

Det voksne kraniet BOU-VP-16/2 viser sterke modifikasjoner på 15 av de 24 fragmenter av skalletaket, og har dype kuttmerker i samsvar med ekskarnasjon av issebeinene, venstre kinnbein, pannebeinet og bakhodebeinet.[12]

BOU-VP-16/2 fremviser også en repeterende skraping i omkretsen rundt kraniet (noe som tolkes som en symbolsk modifikasjon); mangelen på fragmenter fra bunnen av hodeskallen kan bety at den ble deponert fra et enkeltindivid.[12]

Barnekraniet BOU-VP-16/5 har dype kuttmerker langs undersidene av kilebeinene og tinningbeinene, sannsynligvis etter at underkjeven ble fjernet. Bakhodebeinet og foramen magnum er blitt brutt inn i, og kantene er blitt pusset og avrundet. Noe lignende finner man i dag i gravskikker hos enkelte urfolk på New Guinea. Dette kan indikere at hertomennesket utøvde symbolske gravritualer for de avdøde.[12]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Jonathan Amos: «Oldest human skulls found», BBC News, 11. juni 2003
  2. ^ a b Stringer, C. B. (2003). «Out of Ethiopia». Nature. 423 (6941): 693–695. PMID 12802315. doi:10.1038/423692a. 
  3. ^ a b c d e f g h i White, Timothy D.; Asfaw, Berhane; DeGusta, David; Gilbert, Henry; Richards, Gary D.; Suwa, Gen; Howell, F. Clark (Letters to Nature, mottatt 21. november 2002, akseptert 14. april 2003, publisert 12. juni 2003), «Pleistocene Homo sapiens from Middle Awash, Ethiopia», Nature 423 (6491): 742–747, Bibcode 2003Natur.423..742W, DOI:10.1038/nature01669, PMID 12802332 
  4. ^ White, Tim D.; Asfaw, Berhane; Beyene, Yonas; Haile-Selassie, Yohannes; Lovejoy, C. Owen; Suwa, Gen; WoldeGabrie, Giday (oktober 2009). «Ardipithecus ramidus and the Paleobiology of Early Hominids.». Science. 326 (5949): 75–86. Bibcode:2009Sci...326...75W. PMID 19810190. doi:10.1126/science.1175802. 
  5. ^ Pearson, O. M. (2013). «Africa: The Cradle of Modern People». The Origins of Modern Humans: Biology Reconsidered. John Wiley & Sons. ISBN 978-1-118-65990-8. 
  6. ^ a b c Lubsen, K. D.; Corruccini, R. S. (2011). «Morphometric Analysis of the Herto Cranium (BOU-VP-16/1): Where Does It Fit?». Journal of Contemporary Anthropology. 2 (1). 
  7. ^ «Q&A: The Herto skulls», BBC News, 11. juni 2003
  8. ^ a b Robert Sanders: «160,000-year-old fossilized skulls uncovered in Ethiopia are oldest anatomically modern humans», UC Berkeley, 11. juni 2003
  9. ^ John Roach: «Oldest Homo Sapiens Fossils Found, Experts Say», National Geographic News, 11. juni 2003
  10. ^ Bob Beale: «Missing link in human evolution found in Africa», ABC News, 12. juni 2003
  11. ^ Damian Zane: «Ethiopia's pride in Herto finds», BBC News, 11. juni 2003
  12. ^ a b c d e f g h i j k Clark, J. D.; Beyene, Y.; WoldeGabriel, G.; m.fl. (2003). «Stratigraphic, chronological and behavioural contexts of Pleistocene Homo sapiens from Middle Awash, Ethiopia». Nature. 423 (6941): 747–752. Bibcode:2003Natur.423..747C. PMID 12802333. doi:10.1038/nature01670. 
  13. ^ Brief communication: An early case of hydrocephalus: The Middle Paleolithic Qafzeh 12 child (Palestine) Anne-Marie Tillier, Baruch Arensburg, Henri Duday , Bernard Vandermeersch (2000) https://archive.today/20130105084242/http://www3.interscience.wiley.com/journal/76510952/abstract?CRETRY=1&SRETRY=0. 5. januar 2013 https://archive.today/20130105084242/. 
  14. ^ McCarthy, R. C.; Lucas, L. (2014). «A morphometric re-assessment of BOU-VP-16/1 from Herto, Ethiopia». Journal of Human Evolution. 74: 114–117. PMID 25063564. doi:10.1016/j.jhevol.2014.05.011. 
  15. ^ Stringer, C. (2016). «The origin and evolution of Homo sapiens». Philosophical Transactions of the Royal Society B. 371 (1698): 5. PMC 4920294 Åpent tilgjengelig. PMID 27298468. doi:10.1098/rstb.2015.0237. 
  16. ^ https://www.theguardian.com/science/2018/jan/25/oldest-known-human-fossil-outside-africa-discovered-in-israel
  17. ^ Mcdougall, Ian; Brown, FH; Fleagle, JG (2005). «Stratigraphic placement and age of modern humans from Kibish, Ethiopia». Nature. 433 (7027): 733–736. Bibcode:2005Natur.433..733M. PMID 15716951. doi:10.1038/nature03258. 
  18. ^ Magori, M.H.Day (1983). «Laetoli Hominid 18: an early Homo sapiens skull». Journal of Human Evolution. 12 (8): 747–53. doi:10.1016/S0047-2484(83)80130-4. 
  19. ^ Rightmire, G. Philip; Deacon, H.J.; Schwartz, Jeffrey H.; Tattersall, Ian (2006). «Human foot bones from Klasies River main site, South Africa». Journal of Human Evolution. 50 (1): 96–103. PMID 16242755. doi:10.1016/j.jhevol.2005.08.010. 
  20. ^ Schwartz, Jeffrey H.; Tattersall, Ian (11. mars 2005). The Human Fossil Record, Craniodental Morphology of Genus Homo (Africa and Asia) (på engelsk). John Wiley & Sons. s. 79–81. ISBN 9780471326441. 
  21. ^ Bräuer, Günter; Leakey, Richard E. (1. mai 1986). «The ES-11693 cranium from Eliye Springs, West Turkana, Kenya». Journal of Human Evolution. 15 (4): 289–312. doi:10.1016/S0047-2484(86)80055-0. 
  22. ^ «Scientists discover oldest known modern human fossil outside of Africa: Analysis of fossil suggests Homo sapiens left Africa at least 50,000 years earlier than previously thought». ScienceDaily (på engelsk). 
  23. ^ Ghosh, Pallab (2018). «Modern humans left Africa much earlier». BBC News (på engelsk). 
  24. ^ «Jawbone fossil found in Israeli cave resets clock for modern human evolution» (på engelsk). 
  25. ^ «Earliest Modern Human Fossil Outside Africa Unearthed At Misliya Cave, Israel | Ancient Pages». Ancient Pages (på engelsk). 27. januar 2018. 
  26. ^ Lawler Andrew (2011). «Did Modern Humans Travel Out of Africa Via Arabia?». Science. 331 (6016): 387. Bibcode:2011Sci...331..387L. PMID 21273459. doi:10.1126/science.331.6016.387. 
  27. ^ Possible Early Homo Sapiens Skull Identified in Greece, archaeology.org, 11. juli 2019
  28. ^ Enrico de Lazaro: Enigmatic Skull Found in Greece Suggests Early Homo sapiens Reached Europe 210,000 Years Ago, sci-news.com, 11. juli 2019
  29. ^ Hublin, J.-J.; Ben-Ncer, A.; Bailey, S. E.; m.fl. (2017). «New fossils from Jebel Irhoud, Morocco and the pan-African origin of Homo sapiens» (PDF). Nature. 546 (7657): 289–292. Bibcode:2017Natur.546..289H. PMID 28593953. doi:10.1038/nature22336. 
  30. ^ Sahle, Y.; Beyene, Y.; Defleur, A.; m.fl. (2019). «Human emergence: Perspectives from Herto, Afar rift, Ethiopia». Modern Human Origins and Dispersal. Kerns Verlag. s. 117–121. ISBN 978-3-935751-30-8. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Homo_sapiens_idaltu&oldid=22883583»